Kampen om spillerne

Det foregår en krig på nett og i det offentlige Norge, og det er de store utenlandske spillselskapene som er fienden! Hvem vinner? Ingen, tenker vi det er greit å si.

Norsk Tipping har gått til krig, og vi tenker det må føles håpløst å gå inn i en kamp som du faktisk ikke har muligheten til å vinne. Hva så om de får stoppet reklameringen på TV? Vil det hjelpe? Kanskje ørlite grann, men i det store og det hele ønsker folk naturligvis selv å bestemme – og det skal man jo også kunne forstå. Det finnes jo nok av informasjon på nett, for å si det slik!

Hva er problemet? Jo, det er jo forsåvidt noe som kan deles opp i flere deler, men først og fremst er det nok tapte inntekter det dreier seg om. Dernest kommer bekymringen for spillernes ve og vel, og da med tanke på spillegalskap. Jo, det er nok større sjanse til å spille seg fra gård og grunn i utlandet, men det er jo snakk om en liten del av dem det gjelder. Prinsipielt så er vi motstandere av at de mange skal få lide på grunn av de fås problemer. Enig?

Dette er et prinsipp som burde henge høyt, og det var nøyaktig derfor Datatilsynet satte seg så til motverge når det gjaldt gjeldsregisteret (som forøvrig fortsatt ikke er på plass). Hvorfor skal de som ikke har problemer med høy gjeld inn i et offentlig register bare fordi registeret blir laget for de som har gjeldsproblemer? Poenget er saklig og det er noe man må tenke over.

En annen sak: skal ikke norske mennesker få lov til å bestemme selv hvordan de skal bruke sine penger? Seriøst? Ja, det er et ubehagelig problem å ha spilleavhengige. Men skal man nekte nordmenn å ta med seg alkohol over grensene bare fordi vi har et Vinmonopol i Norge? Nei, vi gjør jo ikke det.

Det er mange ting å tenke på i denne saken, men slaget er nok tapt for NT.

Kampen-om-spillerne

Når du har en forretningsidé

At det finnes mange etablererspirer der ute er det ingen som tviler på, men mange vegrer seg for å ta det siste og avgjørende steget som innebærer å realisere de gode planene de kanskje sitter på, og dette er naturligvis veldig synd. Vi trenger nemlig nytenkning i Norge i dag og jo flere mennesker vi har som kan stå på egne bein jo bedre vil det utvilsomt være. I dag er det til og med blitt betydelig enklere å drive små bedrifter og det er heller ikke så dyrt å etablere sitt eget AS.

Hva som er grunnen til at man ikke tør eller kan starte opp med sin egen bedrift er uklar og det kan naturligvis være flere årsaker som kan gjøre seg gjeldende. For noen er det penger som er utfordringen mens det for andre kan være at de ikke helt har troen på ideen de har klekket ut.

Når det gjelder det første, altså pengene, så vil typen lån man kan finne tak i være mange forskjellige og det kommer naturligvis an på hvor store summer det er snakk om. Beskjedne beløp kan man for eksempel dekke ved hjelp av forbrukslån uten at man behøver å sette noen økonomi over styr, mens større beløp bør dekkes inn på andre måter. Når det gjelder selve ideen så er det viktig at man tenker seg godt om og lager en skikkelig plan. Her skal alle eventualiteter tas med slik at man er godt dekket. Hva skal til for at man skal tjene penger? Hva koster produksjonen/driften av det man skal lage av verdier? Hvordan skal man få solgt? Er dette en heltidsgeskjeft eller bare noe man vil tjene litt ekstra penger på ved siden av den faste inntekten?

Slike ting er det viktig at man tenker nøye gjennom, og med en god plan kan man spare seg selv for en masse problemer!

Et ‘ferskt’ tilbud

Låneformidling er et fenomen som kan anses som relativt nytt og det har blitt utrolig populært både i Norge og Sverige. En slik formidler er en mellommann mellom bankene og deres potensielle kunder, og det finnes mange fordeler for begge parter – men først og fremst kundene ettersom de kan regne med et betydelige lavere rente i stedet for å søke om hver enkelt bank på egen hånd.

En låneformidler samarbeider som regel med mellom fem og ti banker og det er siden opp til bankene og gjøre sitt aller ytterste for å forsøke å få kunden som har søkt om lånet ombord i sin portefølje. Dette foregår som regel ved å presse rentene ned ettersom dette er det fremste konkurransemiddelet – og dette er naturligvis en stor fordel for kunden. I mange tilfeller kan man faktisk ha pengene på kontoen samme dag som man søker om lånet!

Lånet, som formidlerene eller låneagentene som de også kalles, er såkalte forbrukslån, og det vil si at de er personlige lån som gis ut uten sikkerhet. Ettersom det er usikrede lån kompenserer bankene for dette i form av høyere rentenivåer. Det er stor forskjell mellom bankene så det er rett og slett meget klok å anvende seg av en slik tjeneste slik at du som kunde ikke pådrar deg høyere lånekostnader enn det som er nødvendig.

En annen fordel med låneformidleren er at de aldri stiller deg noen spørsmål angående hva du skal bruke lånet ditt til ettersom det i praksis er helt og holdent din egen sak. Du behøver derfor ikke uroe deg over om du skal få personlige og ubehagelige spørsmål, og det er er fritt fram for deg å bruke pengene til akkurat dét du måtte ønske. Det anbefales dog at man ikke bruker låne til rent forbruks men kanskje til noe som gir deg varige verdier.

Mange låneformidlere rapporterer om at slike lån ofte brukes til å samle sammen øvrige lån og dyre kreditter, og til dette er disse lånene helt perfekt. Ved å samle sammen disse utgiftene sørger du rett og slett for at det gjennomsnittlige rentenivået syner, og det kan igjen bety at du sparer deg mange tusen kroner i løpet av et år.

Stor eller liten båt

Båtsesongen har utvilsomt kommet godt i gang i flere deler av landet, og mer båter vil det bli på havet i månedene som kommer. Forskjellen i år fra i fjor er at man er pålagt å ha redningsvest på seg hvis man befinner seg i en båt i fart som er mindre enn 8meter. De som er i båter over 8 meter er ikke omfattet av påbudet.

Dette påbudet har skapt rabalder båtnorge og for de som nå går med planer om å ta opp lån for å kjøpe båt så blir det kanskje nå et spørsmål om man skal kjøpe en større båt slik at man slipper unna dette påbudet. Imidlertid er man nødt til å stille seg spørsmålet: hva er egentlig poenget med å gå for en større båt hvis målet er å slippe unna redningsvestpåbudet? Er det en misforstått stahet som gjør det? For hva er det egentlig som er poenget med dette påbudet? Er det ikke at det skal gå færre liv tapt på havet?

Det er nettopp det som er poenget, men mye av argumentasjonen mot dette forbudet er at de som befinner seg i fartsmonstre over 8 meter er fritatt fra denne lovendringen. For å si det enkelt så er også vi enige i at dette er selvmotsigende og at påbudet skulle gjelde også slike båter. Men hvor skal man egentlig dra grensen? Hvor store skal båtene være før man skal slippe å sprade rundt med redningsvest? Jo, det er vel kanskje slik at i de båtene hvor man faktisk har muligheten til å ‘sprade rundt’ så er det kanskje meningsløst å ha redningsvest på seg? Er det båter med klare og tydelige dekk som burde være unntatt, slik at det kun er åpne båter som omfattes av forbudet?

Dette er en vanskelig diskusjon og det er forståelig at mange blir provosert og irritert, men husk nå allikevel at dette kun har blitt innført som en sikkerhetsmessig løsning og at den forhåpentligvis skal redde liv!

Hvorfor er forbruksgjelden et problem?

Dette er et av de store stridsspørsmålene i norsk økonomi nå om dagen, og det har vært skrevet spaltemeter på spaltemeter om dette temaet den siste tiden, men situasjonen er faktisk litt mer nyansert enn hva den fremstilles som. Det er ikke bare kredittkortet og forbrukslånets skyld at rekordmange nordmenn er svartelistet – det er våre vaner, eller rettere sagt uvaner som har sørget for dette.

Det har kommet fram at den samlede inkassogjelden i Norge i dag er på omtrent 35 milliarder kroner mot kun 20 milliarder kroner for 5 år siden, og dette er utvilsomt en sterk økning. Er det forbrukslånene sin skyld eller kredittkortene sitt ansvar? Hvorfor har forbrukslånet blitt et problem? Faktum er noe helt annet og mer grunnleggende enn dette. Inkassogjelden er samlet sett så lav at gjennomsnittlig er det ingen problem å håndtere den, selv for en familie som ikke har en spesielt sterk økonomi!

Nei, problemet stikker som sagt dypere enn dette og det går faktisk i all hovedsak på vår økonomiske kunnskap, eller mangel på sådan for å si det slik!

Ekspertene sier at vi har sterke tendenser mot det å skyve tilside våre økonomiske forpliktelser og heller bruker inntekten vår til forbruk, og hva innebærer en slik praksis? Jo, det betyr kort og godt at man lar være å betale regningene og heller bruker pengene på det vi har lyst til. En slik praksis har ingen lykkelig utgang og da er det ikke så merkelig at omtrent en kvart million nordmenn er svartelistet.

Å være svartelistet betyr enkelt og greit at man avskåret fra å få mobilabonnement, tv-abonnement, bredbånds-abonnement, lån og mer til. At nordmenn er villige til å sette seg i en slik situasjon bare fordi de prioriterer riv ruskende galt er helt ufattelig.

Da er det egentlig bare én ting å si: det er på tide å våkne opp og innse at man ikke lenger befinner seg i barnehagen med lekepenger! Man har ansvar og forpliktelser, og dette kommer i førte omgang!

Du kan lese mer om dette temaet ved å stikke innom her.